Kapittel 4 (bok 2) - Sirkler

Sirkler by ~Malinao on deviantART

Kapittel 4 (bok 2) - Terningkast

Terningkast by ~Malinao on deviantART

Kapittel 4 (bok 2) - Kalkulator

Kalkulator by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Ball i rutenett

Sirkel i rutenett by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Sirkler i Sirkel farge

Veldig lik forrige sirkler i sirkler, men denne gangen er også fargen en variabel, og her går fargen gradvis fra svart til blå.

Sirkel i Sirkel farge by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Sirkler i Sirkel

Sirkel i Sirkel by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - CO2

CO2 by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (Bok 2) - Skrivequiz

skrivequiz by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Preloader

Preloader by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Rutenett

Rutenett by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Summere tall

Summere tall by ~Malinao on deviantART

Kapittel 3 (bok 2) - Lage en start/stop-knapp

if-knapp by ~Malinao on deviantART

Ekstraoppgave: Quiz

Denne oppgaven tok det en god stund å løse. Det som var det vanskelige var å stoppe slidene fra å følge hverandre på samme måte som de pleier i en animasjon. Jeg fant også ut at hvis det er noe galt med de andre kodene i applikasjonen vil heller ikke stop(); funksjonen fungere som den skal.

Jeg har ikke laget noe slutt på quizen, men hvis jeg skulle ha laget dette ville jeg lagt inn en knapp som tar brukeren tilbake til start, slik at man kan ta quizen flere ganger. Det hadde også vært greit med en "forrige spørsmål" knapp.

Quiz by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Oppgaver

Oppgave 1:

Flyttefirkant by ~Malinao on deviantART


Oppgave 2:

Knapp by ~Malinao on deviantART


Oppgave 3:

Fargeboks by ~Malinao on deviantART

Oppgave 4:

Bynavn by ~Malinao on deviantART

Oppgave 5 og 6:

Huset by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Strikk

strikk by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - klikkinstanser

Klikkinstanser by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Tekstfelt

Med denne applikasjonen kan man skrive inn tekst på et sted, trykke på knappen og da vises det du skrev lenger ned på siden.

Tekstfelt by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Bildeshow

Bildeshow by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Flytt firkant

Flytt firkant by ~Malinao on deviantART

Kapittel 2 (Bok 2) - Trykknapp

Vi jobber for tiden med kapittel 2 i boka Programmering i ActionScript 3.0. I dette kapittelet lærer vi blandt annet hvordan vi skal hente ut komponenter fra et bibliotek og så gi dem en funksjon.
Jeg har laget en applikasjon med to trykknapper, en som starter bevelgelsen og en som stopper den.



Trykknapper by ~Malinao on deviantART

Kommentar til tilbakemelding på blogg

Siden jeg skrev en evaluering av bloggeperioden før ferien syns jeg det blir litt mye å skrive enda en evaluering, jeg velger derfor å heller kommentere tilbakemeldingen jeg fikk på bloggen og hva jeg selv syns jeg kan gjøre bedre i fremtidige blogginnlegg.

Jeg er fornøyd med karakteren og tilbakemeldingen jeg har fått.
I neste bloggperiode skal jeg prøve å ha en mer oversiktlig blogg, med kapitteler som følger etter hverandre i en mer logisk og kronologisk rekkefølge.

- Malina, 3STB

Evaluering av perioden uke 33-40

Evaluering
Da vi startet med IT 2 skrev vi vårt første blogginnlegg, og i det skulle vi si noe om hva vi forventet av dette faget.

"Jeg har litt forskjellige forventninger til IT 2. Jeg har ikke hatt IT 1 så stoffet er helt nytt for meg, noe som kan bli ganske spennende. Jeg tror og håper på at dette faget blir et spennende, interessant, kreativt og ikke minst morsomt fag å jobbe med. "

Hittil syns jeg faget har vært veldig spennede og jeg syns selv jeg har lært mye om Informasjonteknologi. Jeg har b.annet blitt mer obs på hvordan multimedia brukes i hverdagen.
Jeg har fått til de fleste oppgavene og det har vært moro, utenom den siste oppgaven med fremdriftsøylen. Denne oppgaven var veldig pirkete i forhold til kodingen. Jeg fikk det endelig til etter 3 forsøk, men da kræsjet ActionSctipt midt i eksporteringen, så jeg fikk ikke lagret filmen og heller ikke lagt den ut på bloggen. Det er derfor man ikke finner denne filen på bloggen.

- Malina, 3STB

Kapittel 7 - Oppsumering

Interaktivitet.
Interaktivitet går i enkelhet ut på at brukeren av en applikasjon kan være med på å bestemme og styre applikasjonen. Dette kan være et ganske enkelt virkemiddel i multimedia som er rettet mot barn enten i underholdning eller i undervisning.

Vi kan bruke flash til å lage applikasjoner for andre brukere. Ved å lager knapper i ActionScript kan vi gi disse knappene egne egenskaper som har en effekt på applikasjonen når brukeren trykker på knappen.

Når man lager slike interaktive animasjoner er det viktig at programeringen er nøyaktig. Hvis man bommer på et enneste mellomrom kan dette ha fatale konsekvenser for interaktiviteten, og den vil sansynligvis ikke fungere slik som den skal.

Man kan bruke en rekke funskjoner i ActionScript for å gjøre applikasjonen mer interessant. Hvis man bruker Movie Clip kan man sammen med variabler bruke dette til å lage animasjoner som uttrykker f.eks hvor mange prosent av en sang, video eller bildeserie er loadet.

- Malina, 3STB
I dette kapittelet har vi lært å lage kontrollknapper til animasjoner, styre lyd og lage fremdriftssøyle - disse kan sees i andre innlegg i bloggen.

Kapittel 6 - Oppsumering

Video er noe som brukes i de fleste medier der det kan vises levende bilder. Vi er nok mest vandt til å se video på tv, men det kan også brukes på internett i forskjellige multimediasammenhenger.

Når vi tenker på video ser vi for oss et opptak av virkeligheten. Og i animasjon kan man sette in biter av video som er opptak av virkeligheten. Når man bruker video i multimedia skal man bruke det med omhu. Video stjeler mye av oppmerksomheten fra resten av omgivelsene, så video må bare brukes der det er ytterst nødvendig for å kunne få frem et ønsket budskap.

Video kan brukes i mange forskjellige sammenhenger: reklame, underholdning, nyheter og undervisning.

Teknisk Kvalitet og Egenskaper
Video består av mange enkeltbilder som blir vist rask etter hverandre i riktig rekkefølge. Den tekniske kvaliteten til en video avhenger av en rekke forskjellige ting som fargedybde. En video med god kvalitet vil vanligvis ta ganske stor plass. Hvis vi regner med en vanlig tv-skjerm (720 x 576 piksler, 24 bits fargedybde og 25 bilder pr/s) vår vi en bitrate på omtrent 248,8 Mb/s. (720 x 576 piksler x 24 bit x 25 bilder pr/s.)



eksempel på et tv-bilde, her fra NRK nyheter.


Komprimering
Det finnes en rekke forskjellige typer komprimeringsalternativer for video, som passer til forskjellige formål.

MPEG-1
Gammel standard. Lyd: MP3.

MPEG-2
Mest brukte komprimering når det gjelder DVD.

MPEG-4
Mest brukt i DivX, Quicktime, BlueRay, og HD-DVD. DivX og Quicktime passer seg godt til nedlastningsfilmer, både korte og lange.

WMV
er en type komprimering laget av og for Windows og brukes i deres multimedieavspiller Windows Media Player

Sørensen
Gammel måte å komprimere på, brukt i Quicktime tidligere.

DV
Egen komprimering for videokamera med bånd. Gjør råfilm om til avspillbare opptak.

Codec
Hver filmfiltype har sin egen Codec. Denne komprimerer og dekomprimerer forskjellige filer og gjør den avspillbare. Alle filmfiler er avhengige av en Codec for å kunne bli avspilt.
Eksempel: DVD - 2Codec.

Videostandard
De vanligste dimensjonene for video er PAL (720 x 576 piksler) - Europa og NTSC (720 x 480 piksler) - USA.

Dette "passer" likevel ikke inn i vanlige TV'er som har en dimensjonsratio på 4:3 eller 16:9. Altså 4 deler bred og 3 deler høy eller 16 deler bred og 9 deler høy.
Hvis vanlig video skulle passet inn i PAL (som er den vanlige TV-størrelsen vi har hjemme) ville forholdet blitt mer likt 5:4. Derfor blir man litt tykkere på skjermen enn man er i virkeligheten.

Filformater
Det finnes også en rekke filformater innenfor video.

DV(DV-tape)
Filtypen som finnes i videokamera som tar opp på bånd.

AVI
Tidlig utviklet av Windows, kan inneholde både lyd og bilder og er komprimert på flere forskjellige måter, altså med forskjellige Codec'er.

Quicktime (MOV)
Videoformat utviklet av Apple. Mye brukt til avspilling av lyd og video på forskjellige nettsteder.
Tidligere brukte ble Sørensen brukt som komprimering, men nå forestrekkes MPEG-4. Det er mange som kjenner til dette filformatet gjennom iTunes og iPod.

WMV
Utviklet av Windows, og i likhet med Quicktime er dette en ganske populær filtype å bruke når lyd og video skal legges ut på en nettside.

FLV
Utviklet av Adobe og brukes i Flash. Når vi legger en film inn i ActionScript og eksporterer filen vil videoen i denne .swf filen spilles av ved hjelp av FLV

DivX
Denne filtypen er veldig mye brukt i nedlastbare filmer og tv-serier. For å kunne spille av denne filen må man ha nedlastet DivX-spilleren. Konverteringen er basert på MPEG-4. Dette filformatet kan også spilles av på DVD-spillere.

Opptak:
Video tas opp med et videokamera og da har man ofte to forskjellige typer lagringsmuligheter, enten på DV-tape eller på Harddisk. Det er lettest å jobbe med filer fra Harddisk, ettersom disse ligger som ferdige filmfiler (i et filmformat) som bare kan legges over på PC.

Bildeutsnitt og Kameravinkel
Hvordan man filmer en scene kan ha mye å si for hvordan den oppfattes og påvirker seeren.
Man kan ved enkle triks gi personene i filmen egenskaper som kan si mer om deres karakter og hvordan de vil fremstå. Hvis man filmer en person ovenfra kan personen virke liten og ynkelig, men hvis man filmer en person fra undersiden vil denne personen virke mer overveldende og truende.


- Malina, 3STB
I slutten av dette kapittelet la vi inn en rakettfilm i Flash, denne kan sees i et annet blogginnlegg.

Kapittel 7 - Lydstyring

I denne timen har vi jobbet med oppgaven om lydstyring. Jeg har gjort oppgaven, men av en aller annen merkelig grunn vil ikke knappene "gråne ut" der de skal. Resten av animasjonen fungere som den skal.

Man får ikke med seg lyden på denne animasjonen fordi den ikke er embeded i selve fila, men ligger som referansefiler på datamaskinen jeg har brukt.



Lydstyring by ~Malinao on

- Malina, 3STB

Kapittel 7 - Ballsprett med start og stopp

I forrige time la jeg til "start" og "pause/stopp"-knapper i ballsprettanimasjonen.
Det ble seende slik ut:


Ballsprett med start og stopp by ~Malinao on deviantART

- Malina, 3STB

Kapittel 6 - Raketten

I dag har vi lagt inn en filmsnutt (i WMV) inn i flash og embeded lyden sammen med bildet.
Snutten ble lagret som .swf fil og lastet opp på deviantart.


Raketten by ~Malinao on deviantART

- Malina, 3STB

Kapittel 5 - Oppsumering

5. Lyd

Et viktig virkemiddel innenfor multimedia er lyd. Lyd kan brukes til mye forskjellig og kan være et veldig effektivt virkemiddel ettersom man kan formidler mye informasjon og skape en stemning i løpet av få sekunder.

Teknisk Kvalitet.

For å kunne bruke lyd i dagens digitale multimediaverden må lydfilen konverteres fra analogt signal til digital fil. Dette gjøres ved å bruke en teknikk som heter sampling. Ved sampling velger man ut visse punkter på lydbølgen, og denne informasjonen brukes til å danne et skjellet. Dette skjellettet er utgangspunket for den digitale avlesningen som samtidig ”fyller inn” der det mangler informasjon, med det som er logisk. For bedre lydkvalitet er det da best og ta mest mulige samples, slik at man da har en mer ekte og naturtro lyd.

Svingningene på grafen måles i Hz, altså bølger per sekund. Hver bølge varer fra bølgetopp til bølgetopp, bølgebunn til bølgebunn eller fra midtstreken og gjennom en opp og nedbølge. Man kan selv velge hva man vil se på som en bølge.

En CD har en lydkvalitet på ca 44 100 Hz (= 44,1 KHz). Det vil si at det tas ca 44 100 samples i sekundet.

Tatt i betraktning at hver måling har et tall på omtrent 16 bit og at man oftest har stereolyd når det gjelder CD kan man regne seg frem til hvor mange kilobit per sekund man har med å gjøre, og dermed også beregne størrelsen på en typisk lydfil på omtrent 3 minutter.

44 100 Hz * 16 bit * 2 = 1411 kbit/s

180 s * 1411 kbit/s = 31 Mb.

Komprimering

WAV er en typisk ukomprimert digital lydfil som inneholder mye data, noe unyttig, og den sang på omtrent 3 minutter tar da opp hele 35 Mb. I de fleste tilfeller komprimeres denne type fil ned til en MP3-fil, som tar omtrent en tiendedel av plassen, men lydkvaliteten blir fortsatt bra (denne blir ikke en tiendedel av den opprinelige kvaliteten)

Lyd i Flash

Når man bruker lyd i Flash kan man bruke noe forskjellige kommandoer slik at lyden oppfører seg akkurat slik man ønsker.

Sync: Event -> starter og spiller lyden til den er ferdig, og starter lyden på nytt over den gamle hvis man kommer tilbake til startframen for lyden.

Start -> Spiller til lyden er ferdig.

Stop -> Stopper lyden

Stream -> Gjør at man kan høre på lyden mens den loader, og man trenger ikke å vente til hele filen har lastet før man hører på lyden.

Filformater

Med lyd har man en rekke forskjellige filformater tilgjengelig, men det er noen som er mye mer populære enn andre.

.MP3 - Den mest brukte og mest kjente lydfile som blir brukt er MP3, og dette kan være fordi den ikke tar så god plass og har god lydkvalitet.

- Malina, 3STB

kapittel 4 - Oppsumering

4. Animasjon

Animasjon er et effektivt virkemiddel som brukes i en rekke forskjellige former for multimedia. Det er likevel noen få forskjeller på animasjon i forhold til hvor mange bilder som vises.

I webanimasjon vises det 12 bilder per sek.
I kinoanimasjon vises det 24 bilder per sek.
I tv-animasjon vises det ca 25 bilder per sek.

Man har også to forskjellige typer animasjon;
Vanlig tegnefilm (digitalt: Keyframeso og Tweening)
Stop-Motion (nytt bilde og ny keyframe for hvert bilde)

Man har også noen forskjellige prinsipper i animasjon:
Easing: Fartsforandring og akselerering av objekt i animasjon.
Stretch: forandring av objektets form for å få det til å se mer ekte ut. For eksempel, at man gjør ballen flatere i det den treffer bakken - ved impact tiden.

Filformater
GIF (bilder) - brukes hvis man skal eksportere et stillbilde av animasjonen
FLA (flash) - filnavnet når filen fortsatt kan endre si flash
SWF - Den ferdig konverterte flash-fila som kan lastes opp og spilles av på Internett.

Denne oppsumeringa er kanskje i det korteste laget, men siden jeg har svart på spørsmåla til kapittelet tidligere føler jeg at det blir litt repetitivt å skrive det samme flere ganger.

- Malina, 3STB

Kapittel 3 - Oppsumering

3. Tekst

I tekst har man i hovedsak to forskjellige typer tekst. Seriff og Sans Seriff. Seriff er tekst med ekstra pynt, som i Times New Roman der man har litt pynt. Sans Seriff er tekst uten denne pynten, og bokstaver slutter ofte ganske butt. Et eksempel på dette er Arial

Seriff er lettest å lese fordi den danner tydelige linjer. Dette gjør at man lettere kan lese mer tekst raskt.
Seriff egner seg godt til bruk i overskrifter, som det er meningen at man skal lese i et senere tempo.


Motehuset Chanels logo er i Seriff med god avstand mellom symbolene, dette gjør at den leses tregere.

På web brukes ofte Sans Seriff og i bøker brukes ofte Seriff.

Skriftstørrelse
Skriftstørrelsen er viktig. Det er viktig at skriftstørrelsen passer leseren og stedet det skal bli vist. Man trenger da selvfølgelig større skrift på for eksempel plakater enn man trenger i bøker. Barnebøker har ofte både større skrift og større mellomrom mellom tegnene og ordene, og dette er for å gjøre det lettere å lese for unge mennesker som kanskje ikke er så flinke til å lese enda.

Linjelengde
Den vanligste linjelenden er på mellom 50 og 75 tegn. Hvis linjen blir lengre kan det bli slitsomt å lese, hvis linjelengden er for kort kan dette føre til lite effektiv lesing.

Linjeavstand
Det er viktig av linjeavstanden passer til tekstens formål. I skolesammenhenger blir man ofte bedt om å levere inn arbeid med halvannen linjeavstand, og dette kan være for å gjøre det lettere for lærere å kommentere teksten direkte på arket. I andre sammenhenger egner det seg med enkel linjeavstand, i for eksempel avisene. Hvis linjeavstanden er for stor eller for liten kan teksten virke rotete og uoversiktlig.

Tegnavstand
Tegnavstanden sier noe om hvor tett bokstavene (symbolene) står, Kerning. I logoer har man gjerne større avstand mellom bokstavene for at det skal virke eksklusivt og for at leseren skal bruke lengre tid på å lese tekste.

Justering
Med justering mener man hvordan tekstlinjen er fordelt på siden. Hvis man har sentrert justering vil all teksten “bygge ut” fra midten og ligge midt på siden slik:

Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.

Man kan også velge å ha høyrejuster tekst, og da vil den se slik ut har “utspring“ på høyre side av siden:

Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.

En annen mulighet er å ha blokkjustering, der teksten skal spres jevnt over hele linja, denne typen justering brukes ofte i bøker og aviser. Med denne typen justering kan man fort få “elver“ i teksten som kan stjele oppmerksomheten fra selve innholdet.:

Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han

leker med den hver fredag.

Den siste muligheten er den mest vanlige, og den som er satt som standard på de fleste tekstbehandlingsprogrammer, venstrejustering:


Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.

Filformater
.TXT
Dette er bare ren tekst uten noen annen form for data enn hvilken rekkefølge bokstavene kommer og hvor det er mellomrom. I disse filene kan man ikke endre på store og små bokstaver eller for eksempel velge skrifttype. Brukes i programmet Notepad.

.RTF
Denne tekstfiltypen er gir litt mer mulighet for å velge, men er fortsatt ganske så enkel og primitiv i forhold til andre tekstfiler.

.HTML
Denne typen tekstfil brukes til å programmere websider. En HTML-kode kan inneholde, blant annet, informasjon om farger, skrifttyper, størrelser og plassering

.DOC
Dette er nok det filformatet som de fleste kjenner best til. Denne filtypen er det Windows’ word som står for, og de fleste andre skriveprogrammer kan lese denne tekstiltypen. Dette er en veldig utbredt teksttype.

.ODF
Dette er da Open Offices (gratis programvare) utfordrer til Windows’ kostbare word. Open Office kan lese word-filer, og man har mulighet til å lagre det man skriver i Open Office som word filer.

- Malina, 3STB

Kapittel - 5 Oppgaver og Mygg med lyd.

1. Eksempler på feilaktig bruk av lyd er ofte barnesider med for mye lyd og bilde. Disse sidene er ofte ment som underholdning for barn, men det kan bli for mye lyd og bilder. Andre eksempler kan være reklame på nyhetssider som inneholder lyd, når man prøver å lese om en sak kan man da bli distrahert av lyden fra reklamen.

2. lydbølger overføres til digitale filer ved at det tas ”samples” av selve lydbølgen. For bedre kvalitet på lyden bør det tar flere samples, slik at lydkurven blir så rund som mulig, og man får en så tro kopi som mulig av lydbølgen.

3. Nei, med pc-utstyr blir kvaliteten i bestefall helt grei. Det er nok veldig vanskelig eller umulig å få til ”proff” lyd med pc-utstyr. Man får ikke god lyd med en billig pc-mikrofon.

4. Jeg ville valgt vanlig MP3-fil ettersom denne filtypen skal spilles av på de fleste pc, enten via pcens musikkprogram eller ved at musikkprogrammet kan konvertere filen til en avspillbar fil. MP3-filer er ofte ikke så store så det bør derfor ikke ta så lang til å laste ned selve filen.

5. Myggen nils har fått lyd:


Myggen Nils by ~Malinao on deviantART

Lyden er kanskje irriterende og egentlig litt i veien i denne animasjonen, men den viser hvordan lyd kan brukes til å gjøre en animasjon enda mer livaktig eller filmaktig.

- Malina, 3STB

Kapittel 4 - Oppgaver

I timen i dag har vi jobbet med mygg, ball og oppgaver. Jeg gjorde ferdig mygg og ball i dag, og fikk startet på oppgavene.

1. Internettreklame, Dataspill og Brukerveiledning.

2. Tegnefilm er digitalanimasjon der man bruker digitale bilder i ”lag”. Man tar også i bruk det man kaller tweening, der man lager nøkkelbilder i sekvens, og bildene i mellom nøkkelbildene blir dermed inbetweenbilder. Eksempler på denne typen animasjon er Donald Duck eller Mr. Hiccup



Stop-motion animasjon går ut på å ta bilder av noe ekte, og så sette disse bildene sammen etter hverandre for å danne en animasjon. Figurer av voks brukes ofte til denne typen animasjon, ettersom disse lett kan modifiseres eller flyttes på for hvert bilde. Med denne typen animasjon er det ikke mulig med tweening. Eksempler på Stop-motion animasjon er ”Wallace and Gromit”



3. Det er mye raskere å lage dataanimasjon en tradisjonell animasjon, ettersom man har mye mer frihet. Med dataanimasjon har man mulighet til tweening, noe man ikke har i tradisjonell animasjon. Tradisjonell animasjon tar også lenger tid ettersom man må ta omtrent 24 bilder for kun ett sekund med ekte ”film”.Ulempen ved dataanimasjon er nettopp det at dataen animerer mye selv, og da kan animasjonen virke kunstig, uekte og noen ganger kan animasjonen bli feil.

4. Forventning går ut på gjøre animasjonen mer ekte og livaktig ved å gi et frampek eller hint om at noe kommer til å skje, som at en fotballspiller strekker foten bakover før han skal til å sparke ballen, som er selv handlingen.Overlapping går ut på flere ting skjer på en gang i animasjonen, som at hvis en person går og vinker samtidig. Dette er også en effekt som gjør animasjonen mer livaktig.

- Malina, 3STB

Kapittel 4 - Ballsprett

Denne animasjonen har jeg laget i timen i dag. Det er en ball som spretter og roterer samtidig.
Jeg har brukt Motion Tween funksjonen i AdobeScript til å lage denne animasjonen. Jeg har også fått ballen til å rotere litt ved å vende den litt med klokka på de forskjellige Key Frames


Ballsprett by ~Malinao on deviantART

- Malina, 3STB

Kapittel 4 - Mygg

Før vi dro på Europatur startet jeg på animasjonsoppgaven med myggen, og i dag gjorde jeg den ferdig. Dette er en typisk "bilde-for-bilde" animasjon, der jeg selv har flyttet på vingene i de forskjellige framesene.

mygg by ~Malinao on deviantART

- Malina, 3STB

Kapittel 3 - Oppgaver

I dag har vi hatt en ganske kort skoletime ettersom det er valgdebatt på skolen i dag.

Siden vi fikk i lekse å lese om tekst har også oppgavene vi har gjort i denne timen vært relatert til tekst.

3. Tekst

1. I brødtekster i aviser og bøker brukes det ofte serif i teksten, ettersom dette er lettere å lese og snillere mot øynene

2. Jeg ville rådet ham til å bruke en annen skrifttype en den han ønsker ettersom den han vil ha er litt for fancy og passer dårlig til brødtekst. Det er fint å ha noe originalt, men denne skriften er slitsom å lese. Han kan heller ha noe slikt som overskrift og lignende.


3. For vanlig tekst bør man venstrejustere eller blokkjustere teksten, men man bør passe på at det ikke blir noen elver eller andre merkeligheter i teksten som gjør at oppmerksomheten tas vekk fra teksten og den innhold.

4.


- Malina, 3STB

Kapittel 2 - Isbjørn

I timen i dag gjorde jeg ferdig min isbjørn, og den ble ikke så dum.
Dette er da den første isbjørnen jeg har laget. Jeg skal lage en til, og jeg tror og håper at denne bjørnen blir bedre enn den første.

Resten av timen i dag har jeg jobbet med ansiktsoppgaven. Jeg valgte å gjøre ansiktsoppgaven før skriveoppgavene, fordi jeg rett og slett ikke har tilgang til flash hjemme.

Damen er ikke helt ferdig, men så langt ser hun slik ut:

- Malina, 3STB

Kapittel 1- Flashfil

Link til Flash'en som ble laget i går:
http://malinao.deviantart.com/art/Platanias-134672566

Jeg får ikke lagt inn selve animasjonen på bloggen, ettersom jeg mangler "embed" funksjonen. Under ser du hvordan bildesekvensen min kunne blitt vist på bloggen, her bruker jeg en annen animasjon fra deviantart.com


Stick Figure Animations by ~NickTheComicArtist on

- Malina, 3STB

Kapittel 1 - Flash - 24.08.09

I dag har vi jobbet med programmet flash og laget hver vår animasjon - altså en liten sekvens med bilder som følger etter hverandre.

Det var første gang jeg brukte flash i dag, og i starten var det litt vanskelig å skjønner hvordan man skulle få det til men etter litt prøving og lesing i boka gikk det bedre. Jeg valgte et tema for min animasjon, Platanias på Kreta. Jeg fikk satt inn bildene og stilt inn til 1 fps. Det første problemet oppstod da jeg skulle legge til musikk. Jeg hadde ikke med noen MP3 fil så jeg ble dermed nødt til å lete litt på internett etter en passende sang. Jeg fant en helt ok sang, men fikk ikke lagt denne til i "Library'en" pga feil ved filformatet. Jeg gjorde da heller ferdig animasjonen uten å legge til musikk, men jeg fikk ikke lastet den opp på bloggen før timen ble ferdig, så i morgen skal jeg ha med en MP3-fil og prøve å få lastet opp animasjonen min.

- Malina, 3STB

Kapittel 2 - Bildeteori - 18.08.09

I dag har vi ikke vanlig undervisning ettersom lærern er på klassetur med sin basisgruppe.

Vi har da fått timen i dag til å blogge.

Vi ser på kapittel 2 som handler om blant annet.

- Fargedybde og piksler

- Minneforbruk

- Fargekanaler

- Vektorgrafikk

- Forskjellige filformater og deres fordeler og ulemper

- Vektorformater

- Grafisk design og det gylne snitt.

Fargedybde

Bilder består av mange små firkanter som kalles piksler, et bilde kan ha flere millioner slike små piksler. Hver piksel kan vise en farge. Fargedybden henger sammen med kvaliteten på bildet og bestemmes av hvor mange forskjellige farger pikslene har ”å velge mellom”. Hvis pikslene har mange farger å velge mellom vil dette også gi bildet en større fargedybde og bedre kvalitet. Det de fleste bilder har omtrent 24 bit, dette tilsvarer omtrent 16 000 000 farger.

Et bilde av et rådyr, til venstre i vanlig, god, oppløsning - til høyre i strukket pikselert kvalitet

bildet er fra: http://photo.net/equipment/digital/basics/pixels.jpg

Minneforbruk

Minneforbruket til et bilde kan regnes ut i forhold til hvor mange bit det har, men det letteste er å finne denne informasjonen ved å gå inn på egenskapene til bildet på maskinen.

Jo flere bit et bilde har, jo større plass vil det ta. Dette betyr da at bilder av høyere kvalitet tar større plass en bilder av dårligere kvalitet.

Hvis man har tatt et bilde med et digitalkamera med ca 7 megapiksler kan dette bildet bruke opp mot et par megabyte i plass, så hvis man da skal sende dette bilder på for eksempel mail er det en god ide å redusere på størrelsen av bilder, ved for eksempel å komprimere bildefilen. Når man komprimerer et bilde tar man ut unødvendig informasjon, eller data, av bildet og man har igjen kun det man trenger for å vise bildet i ok kvalitet.

Fargekanaler

De fleste fargene som øyet kan oppfatte kan fremstilles ved å blande primærfargene rødt, grønt og blått på forskjellige måter. Bilderedigeringsprogrammer bruker da disse fargene når et bilde skal dannes.

Vektorgrafikk

Dette er en type grafikk som egner seg godt til plakatdesign ettersom denne typen grafikk ikke blir pikslete. Grunnen til at denne typen grafikk ikke ”går i oppløsning” er at strekene i bildene bare er vektorer, og informasjonen i bildet forteller bare i hvilket punkt vektorene skal starte, hvilken retning de skal gå i, og i hvilket punkt de skal stoppe. Dermed kan man lage store plakater og strekke dem så mye man vil uten at man får et bilde bygd opp av store stygge klosser.

Det som er dumt med denne typen grafikk er at den mister muligheten for stor fargenyansering, den egner seg best til skrift, logoer, eller til bilder av kun to farger (f.eks svar og hvit)

Til vektorgrafikk hører det til forskjellige filformater, som er programavhengige - det er da flere forskjellige programmer som lager egne varianter.

SWF - Adobe Flash (vektorbasert)

PDF - Adobe filene leses i Adobe Acrobat Reader

AI - Adobe Illustrator.

Rema 1000s logo et er eksempel på et bilde som egner seg godt som vektorgrafikksbilde, denne logoen strekkes i mange forskjellige størresler og man finner den på alt fra søppledunker til lastebiler.

bildet er fra: http://www.rema.no/multimedia/dynamic/00004/REMA_logo_2l_4010h.jpg

Forskjellige filformater:

GIF

En ganske vanlig filtype som passer veldig godt til for eksempel animasjon.

Det som er så fint med GIF er at man har muligheten til å legge til fargen/ egenskapen ”gjennomsiktig”, dette betyr at du kan legge en animasjon over at annet bilde, eller over et skjermbilde og man vil fortsatt kunne se det som er ”bak” GIF-filen i de områder der gjennomsiktighet er brukt. ¨

Ulempen med denne typen fil er at den bare har mulighet for 256 farger, noe som tilsier at fargedybden ikke blir så veldig stor.

PNG

Dette er en annen filtype som også har mulighet for gjennomsiktighet. Denne filtypen egner seg ikke så godt til animasjon, men har mye bedre fargedybde enn GIF filen. PNG har en typisk fargedybde på 24 bit, altså 16 millioner farger. Denne typen fil egner seg da godt til fotografier som trenger gjennomsiktighet i noen områder.

TIFF

Denne filtypen har veldig god fargedybde, opptil 48 bit. Denne filen er bra å jobbe med hvis du ønsker å ta vare på mye av dataen, uten at bildet blir veldig mye dårligere.

Denne filtypen er mye brukt i grafisk design, ettersom den egner seg fint til bruk og forandring uten at bildet og filen blir ødelagt av komprimering.

RAW

Dette er en ganske uvanlig fil som hentes fra dyrere speilreflekskamera, som for eksempel Canon. Denne filen innholder, som navnet tilsier, rådata. Dette er altså den råe filen som blir produsert når man trykker ned knappen på kameraet og fanger et bilde i linsen.

Grafisk Design

I timen snakket vi bare kort om grafisk design, og at det er noe som brukes overalt. Det som er spesielt med grafisk design er at det ikke finnes noen faste regler, men det er mer en smakssak.

Årets fesivalplakat for Hovefestivalen i Arendal. Dette er et eksempel på hva jeg syns er god grafisk design.

bildet er fra: www.hovefestivalen.no

Det Gylne Snitt

Det finnes noen faste regler eller hjelpemidler når det gjelder bilder og komposisjon av bilder. Et av konseptene er det gylne snitt, som går ut på at fokusobjektet i et bilde skal plasseres på et bestemt sted på forholdene 3:5

Et eksempel på hvordan det gylne snitt kan strekes opp i et bilde.

I dette bildet ser man godt at solen og båten er godt plassert i nærheten av det gylne snitt.

- Malina, 3STB

Første blogginnlegg.

Dette er da mitt første blogginlegg på denne IT bloggen. Bloggen skal inneholde teori og notater fra timene samt produkter av det vi jobber på.

Jeg har litt forskjellige forventninger til IT 2. Jeg har ikke hatt IT 1 så stoffet er helt nytt for meg, noe som kan bli ganske spennende. Jeg tror og håper på at dette faget blir et spennende, interessant, kreativt og ikke minst morsomt fag å jobbe med. Jeg anser meg selv som en middels god PC bruker, jeg kan det jeg trenger å kunne for å ta i bruk digitale verktøy i skolearbeid og ellers kommunisere på fritiden. For øyeblikket er ikke denne bloggen så veldig spennende eller fancy, men jeg håper at den vil bli litt sprekere utover året.

Det er da denne bloggen som er vurderingsgrunnlaget frem til høstferien, vi skal da ikke ha prøver men få karakter utifra denne bloggen. Jeg tror denne ordningen kommer til å fungere bra, ettersom man selv kan bestemme hvor mye tid og når man skal skrive i bloggen, isteden for å stresse med prøver. Det passer meg godt å selv få tilpasse når jeg skal skrive blogg innlegg.

I timen i dag snakket vi så vidt om oppløsning av skjermer, og litt om Adobe flash og hvordan vi kan bruke programmet til å lage.swf filer som kan spilles av i Shockwave media player. Det var fint å se hvordan programmet fungerer og se ut, og jeg gleder meg til å få prøve det selv.

- Malina, 3STB