I denne timen har vi jobbet med oppgaven om lydstyring. Jeg har gjort oppgaven, men av en aller annen merkelig grunn vil ikke knappene "gråne ut" der de skal. Resten av animasjonen fungere som den skal.
Man får ikke med seg lyden på denne animasjonen fordi den ikke er embeded i selve fila, men ligger som referansefiler på datamaskinen jeg har brukt.
Lydstyring by ~Malinao on
- Malina, 3STB
mandag 28. september 2009
Kapittel 7 - Ballsprett med start og stopp
I forrige time la jeg til "start" og "pause/stopp"-knapper i ballsprettanimasjonen.
Det ble seende slik ut:
Ballsprett med start og stopp by ~Malinao on deviantART
- Malina, 3STB
Det ble seende slik ut:
Ballsprett med start og stopp by ~Malinao on deviantART
- Malina, 3STB
tirsdag 22. september 2009
Kapittel 6 - Raketten
mandag 21. september 2009
Kapittel 5 - Oppsumering
5. Lyd
Et viktig virkemiddel innenfor multimedia er lyd. Lyd kan brukes til mye forskjellig og kan være et veldig effektivt virkemiddel ettersom man kan formidler mye informasjon og skape en stemning i løpet av få sekunder.
Teknisk Kvalitet.
For å kunne bruke lyd i dagens digitale multimediaverden må lydfilen konverteres fra analogt signal til digital fil. Dette gjøres ved å bruke en teknikk som heter sampling. Ved sampling velger man ut visse punkter på lydbølgen, og denne informasjonen brukes til å danne et skjellet. Dette skjellettet er utgangspunket for den digitale avlesningen som samtidig ”fyller inn” der det mangler informasjon, med det som er logisk. For bedre lydkvalitet er det da best og ta mest mulige samples, slik at man da har en mer ekte og naturtro lyd.
Svingningene på grafen måles i Hz, altså bølger per sekund. Hver bølge varer fra bølgetopp til bølgetopp, bølgebunn til bølgebunn eller fra midtstreken og gjennom en opp og nedbølge. Man kan selv velge hva man vil se på som en bølge.
En CD har en lydkvalitet på ca 44 100 Hz (= 44,1 KHz). Det vil si at det tas ca 44 100 samples i sekundet.
Tatt i betraktning at hver måling har et tall på omtrent 16 bit og at man oftest har stereolyd når det gjelder CD kan man regne seg frem til hvor mange kilobit per sekund man har med å gjøre, og dermed også beregne størrelsen på en typisk lydfil på omtrent 3 minutter.
44 100 Hz * 16 bit * 2 = 1411 kbit/s
180 s * 1411 kbit/s = 31 Mb.
Komprimering
WAV er en typisk ukomprimert digital lydfil som inneholder mye data, noe unyttig, og den sang på omtrent 3 minutter tar da opp hele 35 Mb. I de fleste tilfeller komprimeres denne type fil ned til en MP3-fil, som tar omtrent en tiendedel av plassen, men lydkvaliteten blir fortsatt bra (denne blir ikke en tiendedel av den opprinelige kvaliteten)
Lyd i Flash
Når man bruker lyd i Flash kan man bruke noe forskjellige kommandoer slik at lyden oppfører seg akkurat slik man ønsker.
Sync: Event -> starter og spiller lyden til den er ferdig, og starter lyden på nytt over den gamle hvis man kommer tilbake til startframen for lyden.
Start -> Spiller til lyden er ferdig.
Stop -> Stopper lyden
Stream -> Gjør at man kan høre på lyden mens den loader, og man trenger ikke å vente til hele filen har lastet før man hører på lyden.
Filformater
Med lyd har man en rekke forskjellige filformater tilgjengelig, men det er noen som er mye mer populære enn andre.
.MP3 - Den mest brukte og mest kjente lydfile som blir brukt er MP3, og dette kan være fordi den ikke tar så god plass og har god lydkvalitet.
- Malina, 3STB
kapittel 4 - Oppsumering
4. Animasjon
Animasjon er et effektivt virkemiddel som brukes i en rekke forskjellige former for multimedia. Det er likevel noen få forskjeller på animasjon i forhold til hvor mange bilder som vises.
I webanimasjon vises det 12 bilder per sek.
I kinoanimasjon vises det 24 bilder per sek.
I tv-animasjon vises det ca 25 bilder per sek.
Man har også to forskjellige typer animasjon;
Vanlig tegnefilm (digitalt: Keyframeso og Tweening)
Stop-Motion (nytt bilde og ny keyframe for hvert bilde)
Man har også noen forskjellige prinsipper i animasjon:
Easing: Fartsforandring og akselerering av objekt i animasjon.
Stretch: forandring av objektets form for å få det til å se mer ekte ut. For eksempel, at man gjør ballen flatere i det den treffer bakken - ved impact tiden.
Filformater
GIF (bilder) - brukes hvis man skal eksportere et stillbilde av animasjonen
FLA (flash) - filnavnet når filen fortsatt kan endre si flash
SWF - Den ferdig konverterte flash-fila som kan lastes opp og spilles av på Internett.
Denne oppsumeringa er kanskje i det korteste laget, men siden jeg har svart på spørsmåla til kapittelet tidligere føler jeg at det blir litt repetitivt å skrive det samme flere ganger.
Animasjon er et effektivt virkemiddel som brukes i en rekke forskjellige former for multimedia. Det er likevel noen få forskjeller på animasjon i forhold til hvor mange bilder som vises.
I webanimasjon vises det 12 bilder per sek.
I kinoanimasjon vises det 24 bilder per sek.
I tv-animasjon vises det ca 25 bilder per sek.
Man har også to forskjellige typer animasjon;
Vanlig tegnefilm (digitalt: Keyframeso og Tweening)
Stop-Motion (nytt bilde og ny keyframe for hvert bilde)
Man har også noen forskjellige prinsipper i animasjon:
Easing: Fartsforandring og akselerering av objekt i animasjon.
Stretch: forandring av objektets form for å få det til å se mer ekte ut. For eksempel, at man gjør ballen flatere i det den treffer bakken - ved impact tiden.
Filformater
GIF (bilder) - brukes hvis man skal eksportere et stillbilde av animasjonen
FLA (flash) - filnavnet når filen fortsatt kan endre si flash
SWF - Den ferdig konverterte flash-fila som kan lastes opp og spilles av på Internett.
Denne oppsumeringa er kanskje i det korteste laget, men siden jeg har svart på spørsmåla til kapittelet tidligere føler jeg at det blir litt repetitivt å skrive det samme flere ganger.
- Malina, 3STB
Kapittel 3 - Oppsumering
3. Tekst
I tekst har man i hovedsak to forskjellige typer tekst. Seriff og Sans Seriff. Seriff er tekst med ekstra pynt, som i Times New Roman der man har litt pynt. Sans Seriff er tekst uten denne pynten, og bokstaver slutter ofte ganske butt. Et eksempel på dette er Arial
Seriff er lettest å lese fordi den danner tydelige linjer. Dette gjør at man lettere kan lese mer tekst raskt.
Seriff egner seg godt til bruk i overskrifter, som det er meningen at man skal lese i et senere tempo.
Motehuset Chanels logo er i Seriff med god avstand mellom symbolene, dette gjør at den leses tregere.
På web brukes ofte Sans Seriff og i bøker brukes ofte Seriff.
Skriftstørrelse
Skriftstørrelsen er viktig. Det er viktig at skriftstørrelsen passer leseren og stedet det skal bli vist. Man trenger da selvfølgelig større skrift på for eksempel plakater enn man trenger i bøker. Barnebøker har ofte både større skrift og større mellomrom mellom tegnene og ordene, og dette er for å gjøre det lettere å lese for unge mennesker som kanskje ikke er så flinke til å lese enda.
Linjelengde
Den vanligste linjelenden er på mellom 50 og 75 tegn. Hvis linjen blir lengre kan det bli slitsomt å lese, hvis linjelengden er for kort kan dette føre til lite effektiv lesing.
Linjeavstand
Det er viktig av linjeavstanden passer til tekstens formål. I skolesammenhenger blir man ofte bedt om å levere inn arbeid med halvannen linjeavstand, og dette kan være for å gjøre det lettere for lærere å kommentere teksten direkte på arket. I andre sammenhenger egner det seg med enkel linjeavstand, i for eksempel avisene. Hvis linjeavstanden er for stor eller for liten kan teksten virke rotete og uoversiktlig.
Tegnavstand
Tegnavstanden sier noe om hvor tett bokstavene (symbolene) står, Kerning. I logoer har man gjerne større avstand mellom bokstavene for at det skal virke eksklusivt og for at leseren skal bruke lengre tid på å lese tekste.
Justering
Med justering mener man hvordan tekstlinjen er fordelt på siden. Hvis man har sentrert justering vil all teksten “bygge ut” fra midten og ligge midt på siden slik:
Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.
Man kan også velge å ha høyrejuster tekst, og da vil den se slik ut har “utspring“ på høyre side av siden:
Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.
En annen mulighet er å ha blokkjustering, der teksten skal spres jevnt over hele linja, denne typen justering brukes ofte i bøker og aviser. Med denne typen justering kan man fort få “elver“ i teksten som kan stjele oppmerksomheten fra selve innholdet.:
Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag. Emil har en lekebil, han
leker med den hver fredag.
Den siste muligheten er den mest vanlige, og den som er satt som standard på de fleste tekstbehandlingsprogrammer, venstrejustering:
Emil har en lekebil, han leker med den hver fredag.
Filformater
.TXT
Dette er bare ren tekst uten noen annen form for data enn hvilken rekkefølge bokstavene kommer og hvor det er mellomrom. I disse filene kan man ikke endre på store og små bokstaver eller for eksempel velge skrifttype. Brukes i programmet Notepad.
.RTF
Denne tekstfiltypen er gir litt mer mulighet for å velge, men er fortsatt ganske så enkel og primitiv i forhold til andre tekstfiler.
.HTML
Denne typen tekstfil brukes til å programmere websider. En HTML-kode kan inneholde, blant annet, informasjon om farger, skrifttyper, størrelser og plassering
.DOC
Dette er nok det filformatet som de fleste kjenner best til. Denne filtypen er det Windows’ word som står for, og de fleste andre skriveprogrammer kan lese denne tekstiltypen. Dette er en veldig utbredt teksttype.
.ODF
Dette er da Open Offices (gratis programvare) utfordrer til Windows’ kostbare word. Open Office kan lese word-filer, og man har mulighet til å lagre det man skriver i Open Office som word filer.
- Malina, 3STB
fredag 18. september 2009
Kapittel - 5 Oppgaver og Mygg med lyd.
1. Eksempler på feilaktig bruk av lyd er ofte barnesider med for mye lyd og bilde. Disse sidene er ofte ment som underholdning for barn, men det kan bli for mye lyd og bilder. Andre eksempler kan være reklame på nyhetssider som inneholder lyd, når man prøver å lese om en sak kan man da bli distrahert av lyden fra reklamen.
2. lydbølger overføres til digitale filer ved at det tas ”samples” av selve lydbølgen. For bedre kvalitet på lyden bør det tar flere samples, slik at lydkurven blir så rund som mulig, og man får en så tro kopi som mulig av lydbølgen.
3. Nei, med pc-utstyr blir kvaliteten i bestefall helt grei. Det er nok veldig vanskelig eller umulig å få til ”proff” lyd med pc-utstyr. Man får ikke god lyd med en billig pc-mikrofon.
4. Jeg ville valgt vanlig MP3-fil ettersom denne filtypen skal spilles av på de fleste pc, enten via pcens musikkprogram eller ved at musikkprogrammet kan konvertere filen til en avspillbar fil. MP3-filer er ofte ikke så store så det bør derfor ikke ta så lang til å laste ned selve filen.
5. Myggen nils har fått lyd:
Myggen Nils by ~Malinao on deviantART
Lyden er kanskje irriterende og egentlig litt i veien i denne animasjonen, men den viser hvordan lyd kan brukes til å gjøre en animasjon enda mer livaktig eller filmaktig.
2. lydbølger overføres til digitale filer ved at det tas ”samples” av selve lydbølgen. For bedre kvalitet på lyden bør det tar flere samples, slik at lydkurven blir så rund som mulig, og man får en så tro kopi som mulig av lydbølgen.
3. Nei, med pc-utstyr blir kvaliteten i bestefall helt grei. Det er nok veldig vanskelig eller umulig å få til ”proff” lyd med pc-utstyr. Man får ikke god lyd med en billig pc-mikrofon.
4. Jeg ville valgt vanlig MP3-fil ettersom denne filtypen skal spilles av på de fleste pc, enten via pcens musikkprogram eller ved at musikkprogrammet kan konvertere filen til en avspillbar fil. MP3-filer er ofte ikke så store så det bør derfor ikke ta så lang til å laste ned selve filen.
5. Myggen nils har fått lyd:
Myggen Nils by ~Malinao on deviantART
Lyden er kanskje irriterende og egentlig litt i veien i denne animasjonen, men den viser hvordan lyd kan brukes til å gjøre en animasjon enda mer livaktig eller filmaktig.
- Malina, 3STB
mandag 14. september 2009
Kapittel 4 - Oppgaver
I timen i dag har vi jobbet med mygg, ball og oppgaver. Jeg gjorde ferdig mygg og ball i dag, og fikk startet på oppgavene.
1. Internettreklame, Dataspill og Brukerveiledning.
2. Tegnefilm er digitalanimasjon der man bruker digitale bilder i ”lag”. Man tar også i bruk det man kaller tweening, der man lager nøkkelbilder i sekvens, og bildene i mellom nøkkelbildene blir dermed inbetweenbilder. Eksempler på denne typen animasjon er Donald Duck eller Mr. Hiccup
Stop-motion animasjon går ut på å ta bilder av noe ekte, og så sette disse bildene sammen etter hverandre for å danne en animasjon. Figurer av voks brukes ofte til denne typen animasjon, ettersom disse lett kan modifiseres eller flyttes på for hvert bilde. Med denne typen animasjon er det ikke mulig med tweening. Eksempler på Stop-motion animasjon er ”Wallace and Gromit”
3. Det er mye raskere å lage dataanimasjon en tradisjonell animasjon, ettersom man har mye mer frihet. Med dataanimasjon har man mulighet til tweening, noe man ikke har i tradisjonell animasjon. Tradisjonell animasjon tar også lenger tid ettersom man må ta omtrent 24 bilder for kun ett sekund med ekte ”film”.Ulempen ved dataanimasjon er nettopp det at dataen animerer mye selv, og da kan animasjonen virke kunstig, uekte og noen ganger kan animasjonen bli feil.
1. Internettreklame, Dataspill og Brukerveiledning.
2. Tegnefilm er digitalanimasjon der man bruker digitale bilder i ”lag”. Man tar også i bruk det man kaller tweening, der man lager nøkkelbilder i sekvens, og bildene i mellom nøkkelbildene blir dermed inbetweenbilder. Eksempler på denne typen animasjon er Donald Duck eller Mr. Hiccup
Stop-motion animasjon går ut på å ta bilder av noe ekte, og så sette disse bildene sammen etter hverandre for å danne en animasjon. Figurer av voks brukes ofte til denne typen animasjon, ettersom disse lett kan modifiseres eller flyttes på for hvert bilde. Med denne typen animasjon er det ikke mulig med tweening. Eksempler på Stop-motion animasjon er ”Wallace and Gromit”
3. Det er mye raskere å lage dataanimasjon en tradisjonell animasjon, ettersom man har mye mer frihet. Med dataanimasjon har man mulighet til tweening, noe man ikke har i tradisjonell animasjon. Tradisjonell animasjon tar også lenger tid ettersom man må ta omtrent 24 bilder for kun ett sekund med ekte ”film”.Ulempen ved dataanimasjon er nettopp det at dataen animerer mye selv, og da kan animasjonen virke kunstig, uekte og noen ganger kan animasjonen bli feil.
4. Forventning går ut på gjøre animasjonen mer ekte og livaktig ved å gi et frampek eller hint om at noe kommer til å skje, som at en fotballspiller strekker foten bakover før han skal til å sparke ballen, som er selv handlingen.Overlapping går ut på flere ting skjer på en gang i animasjonen, som at hvis en person går og vinker samtidig. Dette er også en effekt som gjør animasjonen mer livaktig.
Kapittel 4 - Ballsprett
Denne animasjonen har jeg laget i timen i dag. Det er en ball som spretter og roterer samtidig.
Jeg har brukt Motion Tween funksjonen i AdobeScript til å lage denne animasjonen. Jeg har også fått ballen til å rotere litt ved å vende den litt med klokka på de forskjellige Key Frames
Ballsprett by ~Malinao on deviantART
- Malina, 3STB
Jeg har brukt Motion Tween funksjonen i AdobeScript til å lage denne animasjonen. Jeg har også fått ballen til å rotere litt ved å vende den litt med klokka på de forskjellige Key Frames
Ballsprett by ~Malinao on deviantART
- Malina, 3STB
Kapittel 4 - Mygg
tirsdag 1. september 2009
Kapittel 3 - Oppgaver
I dag har vi hatt en ganske kort skoletime ettersom det er valgdebatt på skolen i dag.
Siden vi fikk i lekse å lese om tekst har også oppgavene vi har gjort i denne timen vært relatert til tekst.
3. Tekst
1. I brødtekster i aviser og bøker brukes det ofte serif i teksten, ettersom dette er lettere å lese og snillere mot øynene
2. Jeg ville rådet ham til å bruke en annen skrifttype en den han ønsker ettersom den han vil ha er litt for fancy og passer dårlig til brødtekst. Det er fint å ha noe originalt, men denne skriften er slitsom å lese. Han kan heller ha noe slikt som overskrift og lignende.
3. For vanlig tekst bør man venstrejustere eller blokkjustere teksten, men man bør passe på at det ikke blir noen elver eller andre merkeligheter i teksten som gjør at oppmerksomheten tas vekk fra teksten og den innhold.
4.
- Malina, 3STB
Siden vi fikk i lekse å lese om tekst har også oppgavene vi har gjort i denne timen vært relatert til tekst.
3. Tekst
1. I brødtekster i aviser og bøker brukes det ofte serif i teksten, ettersom dette er lettere å lese og snillere mot øynene
2. Jeg ville rådet ham til å bruke en annen skrifttype en den han ønsker ettersom den han vil ha er litt for fancy og passer dårlig til brødtekst. Det er fint å ha noe originalt, men denne skriften er slitsom å lese. Han kan heller ha noe slikt som overskrift og lignende.
3. For vanlig tekst bør man venstrejustere eller blokkjustere teksten, men man bør passe på at det ikke blir noen elver eller andre merkeligheter i teksten som gjør at oppmerksomheten tas vekk fra teksten og den innhold.
4.
- Malina, 3STB
Abonner på:
Innlegg (Atom)