Oppgave 1:
Flyttefirkant by ~Malinao on deviantART
Oppgave 2:
Knapp by ~Malinao on deviantART
Oppgave 3:
Fargeboks by ~Malinao on deviantART
Oppgave 4:
Bynavn by ~Malinao on deviantART
Oppgave 5 og 6:
Huset by ~Malinao on deviantART
mandag 19. oktober 2009
Kapittel 2 (Bok 2) - Tekstfelt
Med denne applikasjonen kan man skrive inn tekst på et sted, trykke på knappen og da vises det du skrev lenger ned på siden.
fredag 16. oktober 2009
Kapittel 2 (Bok 2) - Trykknapp
Vi jobber for tiden med kapittel 2 i boka Programmering i ActionScript 3.0. I dette kapittelet lærer vi blandt annet hvordan vi skal hente ut komponenter fra et bibliotek og så gi dem en funksjon.
Jeg har laget en applikasjon med to trykknapper, en som starter bevelgelsen og en som stopper den.
Trykknapper by ~Malinao on deviantART
Jeg har laget en applikasjon med to trykknapper, en som starter bevelgelsen og en som stopper den.
Trykknapper by ~Malinao on deviantART
tirsdag 13. oktober 2009
Kommentar til tilbakemelding på blogg
Siden jeg skrev en evaluering av bloggeperioden før ferien syns jeg det blir litt mye å skrive enda en evaluering, jeg velger derfor å heller kommentere tilbakemeldingen jeg fikk på bloggen og hva jeg selv syns jeg kan gjøre bedre i fremtidige blogginnlegg.
Jeg er fornøyd med karakteren og tilbakemeldingen jeg har fått.
I neste bloggperiode skal jeg prøve å ha en mer oversiktlig blogg, med kapitteler som følger etter hverandre i en mer logisk og kronologisk rekkefølge.
- Malina, 3STB
Jeg er fornøyd med karakteren og tilbakemeldingen jeg har fått.
I neste bloggperiode skal jeg prøve å ha en mer oversiktlig blogg, med kapitteler som følger etter hverandre i en mer logisk og kronologisk rekkefølge.
- Malina, 3STB
fredag 2. oktober 2009
Evaluering av perioden uke 33-40
Evaluering
Da vi startet med IT 2 skrev vi vårt første blogginnlegg, og i det skulle vi si noe om hva vi forventet av dette faget.
"Jeg har litt forskjellige forventninger til IT 2. Jeg har ikke hatt IT 1 så stoffet er helt nytt for meg, noe som kan bli ganske spennende. Jeg tror og håper på at dette faget blir et spennende, interessant, kreativt og ikke minst morsomt fag å jobbe med. "
Hittil syns jeg faget har vært veldig spennede og jeg syns selv jeg har lært mye om Informasjonteknologi. Jeg har b.annet blitt mer obs på hvordan multimedia brukes i hverdagen.
Jeg har fått til de fleste oppgavene og det har vært moro, utenom den siste oppgaven med fremdriftsøylen. Denne oppgaven var veldig pirkete i forhold til kodingen. Jeg fikk det endelig til etter 3 forsøk, men da kræsjet ActionSctipt midt i eksporteringen, så jeg fikk ikke lagret filmen og heller ikke lagt den ut på bloggen. Det er derfor man ikke finner denne filen på bloggen.
- Malina, 3STB
Da vi startet med IT 2 skrev vi vårt første blogginnlegg, og i det skulle vi si noe om hva vi forventet av dette faget.
"Jeg har litt forskjellige forventninger til IT 2. Jeg har ikke hatt IT 1 så stoffet er helt nytt for meg, noe som kan bli ganske spennende. Jeg tror og håper på at dette faget blir et spennende, interessant, kreativt og ikke minst morsomt fag å jobbe med. "
Hittil syns jeg faget har vært veldig spennede og jeg syns selv jeg har lært mye om Informasjonteknologi. Jeg har b.annet blitt mer obs på hvordan multimedia brukes i hverdagen.
Jeg har fått til de fleste oppgavene og det har vært moro, utenom den siste oppgaven med fremdriftsøylen. Denne oppgaven var veldig pirkete i forhold til kodingen. Jeg fikk det endelig til etter 3 forsøk, men da kræsjet ActionSctipt midt i eksporteringen, så jeg fikk ikke lagret filmen og heller ikke lagt den ut på bloggen. Det er derfor man ikke finner denne filen på bloggen.
- Malina, 3STB
Kapittel 7 - Oppsumering
Interaktivitet.
Interaktivitet går i enkelhet ut på at brukeren av en applikasjon kan være med på å bestemme og styre applikasjonen. Dette kan være et ganske enkelt virkemiddel i multimedia som er rettet mot barn enten i underholdning eller i undervisning.
Vi kan bruke flash til å lage applikasjoner for andre brukere. Ved å lager knapper i ActionScript kan vi gi disse knappene egne egenskaper som har en effekt på applikasjonen når brukeren trykker på knappen.
Når man lager slike interaktive animasjoner er det viktig at programeringen er nøyaktig. Hvis man bommer på et enneste mellomrom kan dette ha fatale konsekvenser for interaktiviteten, og den vil sansynligvis ikke fungere slik som den skal.
Man kan bruke en rekke funskjoner i ActionScript for å gjøre applikasjonen mer interessant. Hvis man bruker Movie Clip kan man sammen med variabler bruke dette til å lage animasjoner som uttrykker f.eks hvor mange prosent av en sang, video eller bildeserie er loadet.
- Malina, 3STB
I dette kapittelet har vi lært å lage kontrollknapper til animasjoner, styre lyd og lage fremdriftssøyle - disse kan sees i andre innlegg i bloggen.
Interaktivitet går i enkelhet ut på at brukeren av en applikasjon kan være med på å bestemme og styre applikasjonen. Dette kan være et ganske enkelt virkemiddel i multimedia som er rettet mot barn enten i underholdning eller i undervisning.
Vi kan bruke flash til å lage applikasjoner for andre brukere. Ved å lager knapper i ActionScript kan vi gi disse knappene egne egenskaper som har en effekt på applikasjonen når brukeren trykker på knappen.
Når man lager slike interaktive animasjoner er det viktig at programeringen er nøyaktig. Hvis man bommer på et enneste mellomrom kan dette ha fatale konsekvenser for interaktiviteten, og den vil sansynligvis ikke fungere slik som den skal.
Man kan bruke en rekke funskjoner i ActionScript for å gjøre applikasjonen mer interessant. Hvis man bruker Movie Clip kan man sammen med variabler bruke dette til å lage animasjoner som uttrykker f.eks hvor mange prosent av en sang, video eller bildeserie er loadet.
- Malina, 3STB
I dette kapittelet har vi lært å lage kontrollknapper til animasjoner, styre lyd og lage fremdriftssøyle - disse kan sees i andre innlegg i bloggen.
Kapittel 6 - Oppsumering
Video er noe som brukes i de fleste medier der det kan vises levende bilder. Vi er nok mest vandt til å se video på tv, men det kan også brukes på internett i forskjellige multimediasammenhenger.
Når vi tenker på video ser vi for oss et opptak av virkeligheten. Og i animasjon kan man sette in biter av video som er opptak av virkeligheten. Når man bruker video i multimedia skal man bruke det med omhu. Video stjeler mye av oppmerksomheten fra resten av omgivelsene, så video må bare brukes der det er ytterst nødvendig for å kunne få frem et ønsket budskap.
Video kan brukes i mange forskjellige sammenhenger: reklame, underholdning, nyheter og undervisning.
Teknisk Kvalitet og Egenskaper
Video består av mange enkeltbilder som blir vist rask etter hverandre i riktig rekkefølge. Den tekniske kvaliteten til en video avhenger av en rekke forskjellige ting som fargedybde. En video med god kvalitet vil vanligvis ta ganske stor plass. Hvis vi regner med en vanlig tv-skjerm (720 x 576 piksler, 24 bits fargedybde og 25 bilder pr/s) vår vi en bitrate på omtrent 248,8 Mb/s. (720 x 576 piksler x 24 bit x 25 bilder pr/s.)
eksempel på et tv-bilde, her fra NRK nyheter.
Komprimering
Det finnes en rekke forskjellige typer komprimeringsalternativer for video, som passer til forskjellige formål.
MPEG-1
Gammel standard. Lyd: MP3.
MPEG-2
Mest brukte komprimering når det gjelder DVD.
MPEG-4
Mest brukt i DivX, Quicktime, BlueRay, og HD-DVD. DivX og Quicktime passer seg godt til nedlastningsfilmer, både korte og lange.
WMV
er en type komprimering laget av og for Windows og brukes i deres multimedieavspiller Windows Media Player
Sørensen
Gammel måte å komprimere på, brukt i Quicktime tidligere.
DV
Egen komprimering for videokamera med bånd. Gjør råfilm om til avspillbare opptak.
Codec
Hver filmfiltype har sin egen Codec. Denne komprimerer og dekomprimerer forskjellige filer og gjør den avspillbare. Alle filmfiler er avhengige av en Codec for å kunne bli avspilt.
Eksempel: DVD - 2Codec.
Videostandard
De vanligste dimensjonene for video er PAL (720 x 576 piksler) - Europa og NTSC (720 x 480 piksler) - USA.
Dette "passer" likevel ikke inn i vanlige TV'er som har en dimensjonsratio på 4:3 eller 16:9. Altså 4 deler bred og 3 deler høy eller 16 deler bred og 9 deler høy.
Hvis vanlig video skulle passet inn i PAL (som er den vanlige TV-størrelsen vi har hjemme) ville forholdet blitt mer likt 5:4. Derfor blir man litt tykkere på skjermen enn man er i virkeligheten.
Filformater
Det finnes også en rekke filformater innenfor video.
DV(DV-tape)
Filtypen som finnes i videokamera som tar opp på bånd.
AVI
Tidlig utviklet av Windows, kan inneholde både lyd og bilder og er komprimert på flere forskjellige måter, altså med forskjellige Codec'er.
Quicktime (MOV)
Videoformat utviklet av Apple. Mye brukt til avspilling av lyd og video på forskjellige nettsteder.
Tidligere brukte ble Sørensen brukt som komprimering, men nå forestrekkes MPEG-4. Det er mange som kjenner til dette filformatet gjennom iTunes og iPod.
WMV
Utviklet av Windows, og i likhet med Quicktime er dette en ganske populær filtype å bruke når lyd og video skal legges ut på en nettside.
FLV
Utviklet av Adobe og brukes i Flash. Når vi legger en film inn i ActionScript og eksporterer filen vil videoen i denne .swf filen spilles av ved hjelp av FLV
DivX
Denne filtypen er veldig mye brukt i nedlastbare filmer og tv-serier. For å kunne spille av denne filen må man ha nedlastet DivX-spilleren. Konverteringen er basert på MPEG-4. Dette filformatet kan også spilles av på DVD-spillere.
Opptak:
Video tas opp med et videokamera og da har man ofte to forskjellige typer lagringsmuligheter, enten på DV-tape eller på Harddisk. Det er lettest å jobbe med filer fra Harddisk, ettersom disse ligger som ferdige filmfiler (i et filmformat) som bare kan legges over på PC.
Bildeutsnitt og Kameravinkel
Hvordan man filmer en scene kan ha mye å si for hvordan den oppfattes og påvirker seeren.
Man kan ved enkle triks gi personene i filmen egenskaper som kan si mer om deres karakter og hvordan de vil fremstå. Hvis man filmer en person ovenfra kan personen virke liten og ynkelig, men hvis man filmer en person fra undersiden vil denne personen virke mer overveldende og truende.
- Malina, 3STB
I slutten av dette kapittelet la vi inn en rakettfilm i Flash, denne kan sees i et annet blogginnlegg.
Når vi tenker på video ser vi for oss et opptak av virkeligheten. Og i animasjon kan man sette in biter av video som er opptak av virkeligheten. Når man bruker video i multimedia skal man bruke det med omhu. Video stjeler mye av oppmerksomheten fra resten av omgivelsene, så video må bare brukes der det er ytterst nødvendig for å kunne få frem et ønsket budskap.
Video kan brukes i mange forskjellige sammenhenger: reklame, underholdning, nyheter og undervisning.
Teknisk Kvalitet og Egenskaper
Video består av mange enkeltbilder som blir vist rask etter hverandre i riktig rekkefølge. Den tekniske kvaliteten til en video avhenger av en rekke forskjellige ting som fargedybde. En video med god kvalitet vil vanligvis ta ganske stor plass. Hvis vi regner med en vanlig tv-skjerm (720 x 576 piksler, 24 bits fargedybde og 25 bilder pr/s) vår vi en bitrate på omtrent 248,8 Mb/s. (720 x 576 piksler x 24 bit x 25 bilder pr/s.)
eksempel på et tv-bilde, her fra NRK nyheter.
Komprimering
Det finnes en rekke forskjellige typer komprimeringsalternativer for video, som passer til forskjellige formål.
MPEG-1
Gammel standard. Lyd: MP3.
MPEG-2
Mest brukte komprimering når det gjelder DVD.
MPEG-4
Mest brukt i DivX, Quicktime, BlueRay, og HD-DVD. DivX og Quicktime passer seg godt til nedlastningsfilmer, både korte og lange.
WMV
er en type komprimering laget av og for Windows og brukes i deres multimedieavspiller Windows Media Player
Sørensen
Gammel måte å komprimere på, brukt i Quicktime tidligere.
DV
Egen komprimering for videokamera med bånd. Gjør råfilm om til avspillbare opptak.
Codec
Hver filmfiltype har sin egen Codec. Denne komprimerer og dekomprimerer forskjellige filer og gjør den avspillbare. Alle filmfiler er avhengige av en Codec for å kunne bli avspilt.
Eksempel: DVD - 2Codec.
Videostandard
De vanligste dimensjonene for video er PAL (720 x 576 piksler) - Europa og NTSC (720 x 480 piksler) - USA.
Dette "passer" likevel ikke inn i vanlige TV'er som har en dimensjonsratio på 4:3 eller 16:9. Altså 4 deler bred og 3 deler høy eller 16 deler bred og 9 deler høy.
Hvis vanlig video skulle passet inn i PAL (som er den vanlige TV-størrelsen vi har hjemme) ville forholdet blitt mer likt 5:4. Derfor blir man litt tykkere på skjermen enn man er i virkeligheten.
Filformater
Det finnes også en rekke filformater innenfor video.
DV(DV-tape)
Filtypen som finnes i videokamera som tar opp på bånd.
AVI
Tidlig utviklet av Windows, kan inneholde både lyd og bilder og er komprimert på flere forskjellige måter, altså med forskjellige Codec'er.
Quicktime (MOV)
Videoformat utviklet av Apple. Mye brukt til avspilling av lyd og video på forskjellige nettsteder.
Tidligere brukte ble Sørensen brukt som komprimering, men nå forestrekkes MPEG-4. Det er mange som kjenner til dette filformatet gjennom iTunes og iPod.
WMV
Utviklet av Windows, og i likhet med Quicktime er dette en ganske populær filtype å bruke når lyd og video skal legges ut på en nettside.
FLV
Utviklet av Adobe og brukes i Flash. Når vi legger en film inn i ActionScript og eksporterer filen vil videoen i denne .swf filen spilles av ved hjelp av FLV
DivX
Denne filtypen er veldig mye brukt i nedlastbare filmer og tv-serier. For å kunne spille av denne filen må man ha nedlastet DivX-spilleren. Konverteringen er basert på MPEG-4. Dette filformatet kan også spilles av på DVD-spillere.
Opptak:
Video tas opp med et videokamera og da har man ofte to forskjellige typer lagringsmuligheter, enten på DV-tape eller på Harddisk. Det er lettest å jobbe med filer fra Harddisk, ettersom disse ligger som ferdige filmfiler (i et filmformat) som bare kan legges over på PC.
Bildeutsnitt og Kameravinkel
Hvordan man filmer en scene kan ha mye å si for hvordan den oppfattes og påvirker seeren.
Man kan ved enkle triks gi personene i filmen egenskaper som kan si mer om deres karakter og hvordan de vil fremstå. Hvis man filmer en person ovenfra kan personen virke liten og ynkelig, men hvis man filmer en person fra undersiden vil denne personen virke mer overveldende og truende.
- Malina, 3STB
I slutten av dette kapittelet la vi inn en rakettfilm i Flash, denne kan sees i et annet blogginnlegg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)